Foto: Stian Andersen
Joel Gion
of The Brian Jonestown Massacre in conversation and reading from his personal memoir writing
Joel Gion. Få her i denne verden har gjort saftigere musikk-karriere og ikonografi - med et såpass perifert instrument som Tamburinen. Jeg skriver dette med stor T da vi dette tilfellet snakker om en legende som på nivå med Velvet Undergrounds Nico, Bez fra Happy Mondays og Jimmy Miller (produsent for The Rolling Stones' seiersrekke) er kjent for sin egenartede, elegante of effektive omgang med dette håndholdte festredskap (dette innebærer forresten også til en viss grad Herrens vakre maraccas). Til hverdag og party, alltid like nonchalant og musikalsk stilig - Joel er blant fans nærmest som frontmann å regne. Perkusjonist, stilikon og verdens fineste ekshibisjonist i The Brian Jonestown Massacre.
Man undrer seg vel hva som egentlig foregår mellom disse monumentale koteletter - skjeggvekst, altså - bak de mytiske brillene og cocky mine. Uansett - det kommer vel knapt som noen overraskelse at Gion også utenfor sitt lange liv med Anton og Ricky i et av rockehistoriens mest "kontroversielle" band har en mildt sagt fargerik historie å fortelle - om sin oppvekst og såkalte sivile liv i San Francisco på 70- 80- og 90-tallet.
Dette blir et helt spesiell øyeblikk. Joel har lovet oss å ta med noe noe helt spesielt i bagasjen for anledningen. Mer får jeg visst ikke lov å si.
Mr. Tambourine Man. Jeg er gleder meg uansett. Stoked og takknemlig.
