TIMBUKTU

& damn!

Jason Diakité, mer kjent som Timbuktu, er en av Nordens største hiphop-artister gjennom tidene. Siden første singel ble sluppet i 1996 har han opptrådt både som soloartist og i diverse andre konstellasjoner, blant annet med funkbandet Damn!, som han har turnert med i over 15 år. Han har sluppet et titalls album, blitt tildelt en rekke gull- og platinaskiver, vunnet åtte Grammispriser (svensk pris som tilsvarer den norske Spellemannsprisen) og fire P3 Guld-utmerkelser (svensk P3).

 

NILS BECH

Nils  Bech  har  gjort  seg  bemerket  som  musiker  og  performance-artist  i  en  årrekke.  Debutplaten «Look Back» kom  ut  i  2010  på  Fysisk  Format.  Hans  personlighet  og  formidlingsevne  krysser  grenser  mellom  sjangre  og  smakshierarkier,  og  i  2012  fulgte  han  opp  med «Look Inside». Her  kom  han  virkelig til  sin  rett  som  en  av  Norges  mest  personlige  og  særegne  vokalister  og  låtskrivere,og  albumet  har  blitt  til  i  spenningen  mellom  ulike  musikksjangre  og  musikere  med  ulik  bakgrunn.  Elektronika-duoen  Ost & Kjex  sto  for  produksjonen  på  albumet,  et  mørkt,  nesten  foruroligende  album  som  inviterer  lytteren  med  på  en  reise  gjennom  de  ulike  følelsesmessige  stadiene  av  et  forhold:  Her  finnes  stadier  av  selvransaking,  sårbarhet  og  tvil,  men  også  yr  glede  og  sitrende  spenning.

 

ellen allien

Ellen Allien er en betydningsfull artist og en foregrunnsfigur for det elektroniske musikkuniverset. Hun er kjent for sine eklektiske DJ-sett, hvor hun kombinerer techno, acid og freak house. Allien holder til i Berlin, hvor hun også er født og oppvokst, og har med dette noe få kollegaer av henne har; en dynamisk, frihetselskende hjemby med en levende klubb- og livescene som har bygget opp under hennes lidenskap gjennom flere tiår. Som DJ, musiker, produsent, label-manger og kreativ all-rounder, har hun blitt godt kjent med alle sider av den elektroniske musikkulturen. Og med dette har hun skapt seg et egenartet artistisk univers.

 

pom poko

Groovy komposisjoner, spretne gitarer, vokalist Ragnhild Fangel Jamtveits karikaristiske stemme og låter du ikke hadde forventet å få på hjernen, gjør Pom Poko til en leken, intens og uforutsigbar liveopplevelse.

Pom Poko slapp nylig sin etterlengtede debutplate «Birthday» og har høstet fabelaktig kritikk. Aftenposten trillet terningkast 6. Og Dagens Næringsliv skriver: «Pom Poko er lyden av 2019». Konserten de holdt på årets By:Larm fikk tilsvarende gode anmeldelser. Fra Aftenposten: «Viser hvorfor dette er et av landets beste band akkurat nå».

 
 

grand island

Grand Island har gjennom sin 14-årige levetid etablert seg som et av Norges mest spennende og innovative band. 11 millioner strømminger senere kan bandet blant annet se tilbake på fem kritikerroste albumutgivelser, et energisk konsertrenomme, flere Spellemannsnominasjoner (blant annet beste album), musikkvideopriser og en rekke radiolåter, slik som «Love in decay», «Us Annexed», «Angelila», «Wish it was summer always», «Oh, You Know Me Well» og «Suffer/Lid min kjære». Siden starten i 2004 har de turnert store deler av Europa, deltatt på SXSW og Eurosonic, samt spilt på mange av de største scenene og festivalene i Norge og på kontinentet.

 

Anna von 

Hausswolff

Anna von Hausswolff fikk sitt gjennombrudd i 2009 og er en av de ypperste og mest kompromissløse artistene i Skandinavia i dag. Likevel er det nok mange som vil stifte bekjentskap med henne for første gang nå i juni. I 2018 gav hun ut ett av fjorårets beste og mest kritikerrroste album, «Dead Magic».

For de som ennå ikke har oppdaget hennes fantastiske univers, kan det noe enkelt forklares som et krysningspunkt hvor Swans møter PJ Harvey hvor Susanne Sundfør og endog Kate Bush møter Diamanda Galas og hvor en også kan ane en innflytelse fra en storhet som Dead Can Dance. Noe for enhver med andre ord.

 

 

lone

taxidermist

Lone Taxidermist er det bizarre og utenomjordiske prosjektet som genereres av den cubriske musikeren, kostymemakeren, kroppsdekoratøren, performancekunstneren og provokatøren Natalie Sharp.

Hennes siste album, «Trifle», utgitt høsten 2018, ble beskrevet av The Quietus  som «(a)n unholy amalgamation of Grace Jones, Ari Up and John Cooper Clarke, her vocal styles veer all over the place from stream of consciousness poetry in her Cambrian drawl to diva-esque wails and jarring harmonies». Hennes nye prosjekt, BodyVice, forsøker å etablere grensesnitt mellom teknologi og menneskekroppen for å skape nye sensoriske soner mellom utøver og publikum – og lover å være en sjokkerende episode av industriell spandex og laktosestøy.

Sharp er også involvert i en rekke andre prosjekter, hun bidrar blant annet live for bandet Gazelle Twin og har skapt kostyme og scenografi for Jenny Hval.

 

 

moss ex

Moss EX er et lokalt superband satt sammen i anledning Lyse Netter 2019 og konserten på Alby i juni blir med all sannsynlighet eneste mulighet til å høre dem. Musikken er ny, utfordrende, skitten, forførende, leken og alvorlig.

Medvirkende:
Stian Omenås – trompet og komposisjon
Hanna Paulsberg – tenorsaksofon
Atle Nymo – tenorsaksofon og bassklarinett
Håkon Oftung – gitar
Anders Aarum – synth
Rodrigo Villagra - elbass
Trond Gundersen – perkusjon/trommer
Kristian Frøland – perkusjon/trommer
+
Moss Ensemble Consensus

 

 

moddi

Etter fire år på reise med forbudte sanger fra alle verdenshjørner er den prisbelønnede senjaværingen Pål Moddi Knutsen (31) i gang med nytt materiale – denne gangen fra egen penn. På Lyse Netter presenterer han noe av det som skal bli hans neste studioalbum, i tillegg til kjente og kjære sanger fra en etter hvert romslig katalog.

Moddi, eller Pål Moddi Knutsen som han egentlig heter, har befestet seg som en av landets kjæreste visesangere de siste årene med utgivelser som "Togsang", "Nordnorsk julesalme" og "House by the Sea". Samtidig har han gradvis dreid i retning av større mer utfordrende prosjekter – sist med "Unsongs", en samling forbudte og sensurerte sanger fra hele verden, som ble utgitt både som musikkalbum, bok og TV-dokumentar. I år kommer den etterlengtede oppfølgeren, et album Moddi selv har store forventninger til:

 

Blixa Bargeld

& Teho Teardo

Lyse Netter og Møllebyen Litteraturfestival presenterer Blixa Bargeld og Teho Teardo på Verket Scene i Moss 24. august !

Teho Teardo er en italiensk musiker, komponist og lyddesigner bosatt i Roma. Han har skapt soundtrack for flere filmer av Oscarvinnende regissører som Paolo Sorrention og Gabriele Salvatores. Han har vunnet diverse priser for sin musikk, for eksempel Ennio Morricone-prisen og David Di Donatello-prisen.

Blixa Bargeld ble født i Vest-Berlin i 1959. Han har en imponerende karriære. Som autodidakt er han virksom både som sanger, gitarist, låtskriver, komponist og regissør. Han var gitarist i Nick Cave and the Bad Seeds i mer enn 10 år og han er frontfigur for og grunnlegger av det innflytelsesrike eksperimentelle bandet Einstürzende Neubauten. Han er for tiden bosatt i San Francisco, Berlin and Beijing.

Artistenes samarbeid startet i 2013 med albumet «Still Smiling». Siden den gang har de utgitt ytterligere tre album, sist «Nerissimo» fra 2016 og EP-en «Fall» fra 2017. Ofte oppstår denne typen samarbeid i en spesifikk periode og har begrenset varighet, men det er ikke tilfellet her. Bargeld og Teardos samarbeid er resultatet av et spesielt bånd, både artistisk og personlig, ettersom de, med egne ord, gjenoppfinner deres relasjon for å utforske nye territorier.

 

 

Boy Harsher 

Boy Harsher oppstod vinteren 2014 som et lyd-, tekst og videoeksperiment og fikk sin første manifestasjon gjennom «Lesser Man» – en EP som både er sorgfull, suggerende og sexy. I 2016 gav de så ut albumet «Yr Body Is Nothing», i 2018 Epen «Country Girl» og nå nylig albumet «Careful» (2019)

«Careful» er Boy Harshers mest dynamiske album så langt. Bandet utvider den finjusterte produksjonen som ble utviklet på «Country Girl», men med flere nikk til det raske tempoet og kompromissløsheten på «Lesser Man». Jae Matthews og Augustus Muller tilskriver lydbildets evolusjon til den omfattende turnévirksomheten de har gjort de siste årene. «Reiser og møter med mennesker har vært avgjørende» forklarer Muller, «vi har blitt i stand til å eksperimentere med vårt materiale og det føles som live-settet har utviklet seg til å bli et helt eget prosjekt.