Fangst
Fangst - Angst - Faust - Fisk&Vilt - fra sjappa over broen på Jeløya?
Det har liksom vært litt dødt her en stund - Moss Rock City - den gang da den skinnende lanterne som hadde lyst å oppleve: Det kokte på Kråkereiret, Sin City og Rock mot Fotball. Men siden det har det blitt ganske så stille. Foruten Death By Unga Bunga og Morten Henriksens eviggrøne YumYums har Moss’ beinrangel av et rocke-skjelett altfor lenge hengt bortgjemt i et trist lite skap på musikkmuseet fra en svunnen tid. Og mens spøkelset av Cosmic Dropouts, Smorgasbord og Skarnspage stadig blir et fjernere minne, hører man plutselig et nytt band med opprinnelse fra Moss. Så hvorfor se seg bakover og innover når man kan se FRAM?
Sakte, men sikkert begynner det å skje ting. Folk snakker om at Stian fra UngaBunga og Dag fra Jeløya og Amerikanlinjens Juilliard-jazz ensembler i stillhet har alliert seg med to andre luringer: Johannes fra Hvitmalt Gjerde og Lars Anfrido (Honningbarna) har de laget et nytt "mini - allstar - band"!
FANGST, heter de. En knallsterk kvartett med sofistikerte tongue-in-cheek riff og fraser, men dette på en romantisk måte. Fine, nære og morsomme tekster. For, la det være sagt: Det ER mye tvilsom norsk rock på dialekt om dagen. Ganske påtvunget i sin tidsriktighet. Som for eksempel burde folk sør for Haugesund holde seg til Rogalands-engelsk! Skrekk og gru. Men nok om det. Fangst fremstår imidlertid som dørgende troverdige og med en hekkans mye cheeky sjarm, der de vingler og øyhopper mellom kystens bergensk, flekkerøysk og om mulig noe mossespråk i mellom.
"Du trenger ikke stå under STRAXbroa og tygge piller og andre raptekster for å snakke bergensk realisme. Det tør jeg i alle fall påstå. For jeg digger Fangst!" Hørte jeg en kjent og kjær venn si. Jeg må si meg enig.
I Møllebyen. 50% på hjemmebane! Come on, Moss!!!!
