KING MIDAS presenterer «Blanco»

Yes. Det er sant. King Midas er tilbake.

Ny musikk. Ny plate.

Oppfølgeren til «Rosso» fra 2013 – «Blanco», i det hvite studioet i Henrich Gerners gate i Møllebyen, Moss.

Lo-key hi life og hvilken overraskelse!

Det var en herlig sommerkveld i Oslo. Vi babla idéer, om musikk, om festival. Samtalen eskalerte og Ando «forsnakka» seg.

Det er en ny plate på gang…

Men la oss spole litt tilbake. King Midas universet. Denne gaven som «keeps on giving». Norges ukronede kunstpop-orkester numero uno. West End stiligste Tåsen Boys. I hjertet av Bryn, Berlin, verden, Oslo.

King Midas. Disse mytiske typene som rømte Norge mens musikerkretsene fortsatt oppførte seg som om utenfor-Norge bare var en fjern innbilning. Før dekadente hipstere igjen chartret Berlin og raidet hyller med krautrock. Før Ariel Pink het Ariel Pink, mens Mac DeMarco knapt hadde begynt å kjøre trehjulssykkel i babysenga hadde King Midas allerede rukket å bli veteraner, før de selv var blitt voksne. Et band som på begrensede midler, 8-spor og gjenbrukstapes, orgler og ekkomaskiner, LSD, KaDeWe og BVG-klippekort og Berliner Luft faktisk fortalte en vakker historie utenfra. Om deres eget Silver Apples, West Coast Pop Art Experimental Band, sin egen svenske prog og sinnsforvirrede barnemusikk. Og dette i en tid da lyder av denne vridde sort her på bjerget forårsaket vel så mye tvil som anerkjennelse. Alle disse lange hårene i suppa. (Les; et visst spor på fantastisk plate).

Før, da og nå. Klokka sa tidlig 2000-tall, det var Crystal Canyon (Euroboys-camp og landets mest spennende studio hang). Jeg hadde nærmest satt opp camp i stua til min læremester og professor Midas’ sjette hjul, Marius (Bodin Larsen, God bless his soul). Gjennom en søtlig eim av loddetinn og hva enn ellers inhalerbart, under det blodrøde måneskinn av studiomikserns lys, stiger han fram fra mystikken – Ando Woltmann. Skulle sannsynligvis bare kjapt innom Marius for en transaksjon, men jeg visste fra denne dag at dette var et skjellsettende møte for meg. Jeg presterer sannsynligvis å rable noe tull som hei, hallo og at min barndomsvenn Frode (senere IWAK) hadde covret «So Much Better» (med undertegnede som komp og bandets tidlige sjutommerstunts på Oslos egen skrangle- og psych pop familiehub Perfect Pop, se under). Skikkelig keitete. Og Ando husker det nok ikke. Men jeg var et barn. En usikker, men ekstatisk gutt fra bygda som knapt hadde skrapa yttersida av saken. Et Midas nylig tilbake fra Babylon med «Scandinavia» forholdsvis ferskt i bagasjen. Jeg hadde en feeling der og da, av noe jeg og mine sambygdinger skammelig seinere sku skjønne verdien av.

Midas ble imidlertid stuereine her hjemme. Og Ando, denne nattens ugle, en glam-mystikkens Jim Morrison med stemmeklang ikke ulik den gåtefulle Horten Market, på hesteryggen til T. Rex, et forførende komp anført av den stilige kaptein og medarkitekt herr Schimmel (som i pianomerket, med Per til fornavn, hvis egentlige etternavn i virkeligheten er Vigmostad) styrte skuta til nye bølgetopper. Sammen med fabelaktige strengespiller DJ Hansi, Earl Mc North (familiebånd med nevnte Euroboys) og etterhvert allestedsnærværende Louie (du får bare gjette hvem som skjuler seg bak her) utgjorde kvintetten et Norges flamboyante Roxy Music for de stadig voksende scener. Bandet skrev under for en major label, de begynte samarbeide med stjernefolk i bransjen. Soundet ble mer “overbevisende”, den dekadente disco-backbeaten enda tydeligere. Deres nå mer moderne, nå mer polert sound fikk legitimitet og fans i bredere rekker, helt ned i de lavere kaster! Øya vil ha dem, og større scener blir til flere hits. Og du verden. Vanvittig mye fint Midas også gjorde gjennom denne era: En saftig katalog full av fantastisk, eklektisk musikk.

Det jeg likevel ønsket å løfte fram fra en slags glemsel er denne drøyeste mystikkens Midas. Disse rare låtene, med hooks. Disse eksepsjonelt vakre overraskelser. Låtene som sjelden får lov til å åpne en vinyl side A, eller B. I beste fall en nr seks eller åtte på tracklista. Sangene mellom som disse “vanlige” fansene sjelden snakker så mye om.

King Midas har imidlertid aldri vært den repeterte lyden av i går. Disse folka har alltid sett framover. Likevel er det, etter sigende, nettopp tilbake til dette nye Midas vi skal, hvis mentalitet anno «Scandinavia» ser framover. Et house-musikkens Midas’ «Scandinavia»!

Se for deg den forlatte byste, dette sjelsforlatte dokkeskall av en person som svaier svakt i brisen av et døende nachspiel. Gjestene har dratt, de har svirret ut i den gryende morgenens mulm og mørke. Musikken er i ferd med å smuldre opp i akkompagnement til festens siste gjest, som fortsatt halvveis står og skjevt frimodig nynner den vakreste av sanger for seg selv.

Wir sind verrückt. Som i norsk henrykt.

For en fin natt det skal bli, i studio.

Sjekk ut katalogen til (vår felles kjære vuggesang) Perfect Pop Records! The Tables, Astroburger, Time Lodgers, Dog Age, Loch Ness Mouse etc etc

STORT PS & NB. Svært begrenset antall billetter (studio, lørdag natt). Du må ha festivalpass for å kunne reservere (egen link). Kun én pr pers. Første mann til mølla og disse legges ut lørdag, førstkommende kl.12:00.

SkamLyse Netter Lørdag 7.Juni, tidspunkt TBA

Les Big Byrd

Slørete og syrlig pop på svensk-engelska, og svenskjävlarnas svorskeste. Ding dong psykedelia og kjærlig gatepoesi drevet fram av rakrygget kraut-motorik og en klunk underbar Kraftwerk-aperitif ispedd en dæsj britisk indie, på indrelomma. Hørte jeg noen nevne et ekko 120 Days evt spøkelset av Broder Daniel?

Ferske fra turné med (mossevenner) Brian Jonestown Massacre kommer de med sin fortsatt ferske og fargerike LP «Diamonds, Rhinestones and Hard Rain». Ikke vet jeg om det er en rocka Söder’sk bylivsreferanse til Suicides «Diamonds, Fur Coat, Champagne». Men man kan utvilsomt høre nikk i retning denne feminine type glorete rennestein bli dynket i en rejäl dose sjarm og hjerte, med Psychic TVs klassiker «Just Like Arcadia» på toppen av kransekaka.

Les Big Byrd oppstod med et bakteppe av svensk rock-royalty, av det som den gang var den udiskutable storebror rock i øst. Bandkaptein Jocke Åhlund, for mange kjent fra band som Teddybears Sthlm, har sammen med trommis Nino Keller, beggefra Ceasars (Palace), samt bassist Frans Johansson (Fireside) og keyboardist Crille Olsson (Fläskkvartetten mfl) kokt opp en spesiell space formula av noe som innerst inne er skikkelig god svensk pop.

Stockholmsorkesteret står også sterkt bak film, teater og utallige kruttsterke – virkelig store internasjonale plateproduksjoner (Robyn, Charlie XCX og Håkan Hellström etc). Og det er nettopp her i mylderet av krimskrams, gurglete lyder og hypnoser at de uunnskyldende bærer fanen av ekte svensk kvalitetspopmusikk. Denne komboen av sjarm, inderlighet og space outness er Big Byrds sterke signatur og unike element.

Hvem vet hva de kan finne på å ta med seg i veska til Skravlan’s og nordbaggarna … Vi er uansett ekstremt takknemlige og peppade. Velkommen til Møllebyen, LBB!!!

PS. Sjekk ut Chimp Limbs (LBB’s egen label som også huser Svenska Folkjazzkvartetten, Abstract Crimewave + flere ess i ermet). Det vil nok bli mulig å skaffe seg eksklusive labelsaker i løpet av helgen.

SkamLyse Netter Lørdag 7.Juni, tidspunkt TBA

DEAD SKELETONS Etter hvor mange år, skal vel bare gudenes gode google vite. De legendariske isbreskatende islandsmunker med en importert psychic surfer fra Grateful Deads egen nordcalifornianske bakgård i rekkene – Dead Skeletons er tilbake! Dead Skeletons “art performance”. Hypnotiserende chants, antifascistiske syngeboller og rytmer fra Tut-Ankh-Amon-Düüls grav og rykende ruiner. Haukevindens Stoner Stooges: Jón Sæmundur Auðarson (aka Nonni Dead). Orri Einarsson, Teitur Magnússon og “vår egen” Ryan Carlson kapellmester Van Kriedt utgjør årets utgave av bandet som The Guardian UK back in the day omtalte som “pure rock'n'roll magic at play...a visual tour-de-force including imagery of Tibet, skulls and vintage record players”. PS. Det skal også sies at Henrik Björnsson, som spilte under fjorårets Lyse Netter i sin tid startet bandet sammen med Nonni og Ryan. “He who fears death cannot enjoy life”. Kunstner og frontmann Jón Sæmundur Auðarsons dramatiske historie – om hvordan han siden en svært traumatisk opplevelse på nittitallet har levd med en HIV-diagnose, danner et alvorstynget bakteppe, både for hans kunst og Skeletons’ musikk. Dette noe forut for sin tid stilte han ut sitt liv som levende kunst – i åpenhet – for gud og hvermann i lille Reykjavik. Terapeutiske verktøy i konfrontasjon mellom liv og død, og har i senere tid bl.a også samarbeidet med parallelle kunst og dødskult-samfunn i Mexico. (Med påfølgende etter sigende meget velsmakende signatur Dead Mezcal. Selvfølgelig.) Mange har de vært, de som har prøvd å lokke munkene ut, på scenen. En mystisk kraft har imidlertid ordnet det annerledes – slik at de nå lurer seg ut katteluka på baksida av huset, småsensasjonelt nok i lille brosteinsbelagte Møllebyen og Moss – for å utføre musikalsk-magiske øvelser og seminale improvisasjoner. Fra Sagaøya og Lagunitas. Disse tre ruvende surfere på Katlas flytende raseri. Og under ekkoet av barndommens nabo Klaus Kinskis skrik fra tretoppene. Fra nabolaget hvor Janis, Jerry Garcia, en fra blåserekka til Sly Stone og Starship, samt syersken til Stevie Nicks rallet rundt, mekket Carlson Van Kriedt deler av det som skulle bli Skeletons musikalske bakteppe. Rock n roll sauset i de beste sausene. Vi kunne ikke vært mer ekstatiske.

Anal Babes

OSLO NITTITALLS MEST FORHATTE BABES ER TILBAKE!

25 år har det tatt. Babes på ville veier. Rota seg bort bak flaskene på feil side av baren og med tunga langt oppi indrefileten av Oslos beste utelivsetablissement. Vel, en sannhet med visse krumspring. Visst har de vært synlige, og i aller høyeste grad hørbare. Bak og foran mang en Oslos beste bar. Og dansende oppå – med flagget til topps – for den stolte og uavhengige, om enn så rocka kulturen i hjertet av indre Oslo.

Men det var altså ikke en utelivsguide vi skulle lage her. For det som egentlig skjer på bakrommet er musikk. Og dette er orntlig hardcore music hedddz; lamboyante typer med idéer langt over kanten for det gemene musikklivet. En gang kjent som den uskikkelige og svært så maskuline halvsøsteren til kjendisbror, happy-hen Turbonegro (hvis medlemmer i sin formative tid hoppa fram og tilbake), en gang i sin tid trøkket ut av Oslorottas endetarm. Selverklærte «titmen» som ikke vært å se i sin fulle offentlige nakne skrud på en kvarting mannsalder.

For dette ser ikke ut til å bli spesielt pent. Ikke har de blitt merkbart eldre heller.

Vi er imidlertid stolte av å kunne meddele at norsk rocks sløvest polerte juvel Anal Babes, denne bestemordets verste mareritt av et barnebarn er tilbake!! Skjelettet er ute av skapet og orkesteret skal etter sigende i april først gjøre to utsolgte konserter i Oslo før de peker sablene i heftig parade mot Møllebyen og Moss i juni … kun iført imaginær magetasketangas, fulle av gamle skitne triks.

Jeg må ærlig innrømme at vi sitter med en slags blanding av frykt, beven og entusiasme.

FILE UNDER: Et asymmetrisk norsk gråværshardt Suicidal Tendencies. Evt Butthole Surfers norskregistrerte panservolvo med selvsabotert eksospotte. Evt GG Allin på en vesentlig bedre middagsmeny.

SLEKT/OPPRINNELSE: Turbonegro, Kung Fu Girls, Bonk, Astroburger, Euroboys, Human Inferno, No Balls (offshoot Noxagt/Brainbombs) og så mange flere.

SkamLyse Netter Lørdag 7.Juni, tidspunkt TBA

Svenska Folkjazzkvartetten Min kjære venn Jocke fra Les Big Byrd tipsa meg om Svenska Folkjazzkvartetten da vi var på turné sammen. Hadde faktisk hørt et rykte, men ble for meg en gedigen positiv overraskelse, først og fremst basert på hvor elleville og briljante de er, og desto mer, på toppen av det – at de sa ja til å komme til Moss! Utvilsomt sterkt og brusende svensk blod av folk- og jazzundertoner, denne blekkspruten av et orkester har en fortryllende evne til å ta deg som lytter inn i en merkelig labyrint, med passasjer og hemmelige rom, som man gjerne lar seg lede og vikle langt inn i. Jeg lar Isak, kaptein for kvartetten fortelle videre, på godt, gammelt schworsk. I mellomtida er det bare å glede seg og ønske dem varmt velkommen til Moss og Møllebyen! « Svenska Folkjazzkvartetten spelar svensk fiolmusik i jazzkvartett. Det råa vemodiga svängiga och vackra från både jazzen och svenska folkmusiken smälter samman till en enastående och kraftfull enhet. Tonspråket från folkmusiken färgar improvisationerna, och improvisationen ger liv till låtspelet och stämmorna.Inspirationen från John Coltrane och Albert Ayler liksom Gössa Anders och Hjort Anders lyser igenom. Färgat av kvartettens egna röster, historia och tonspråk sätts musiken i ett nytt ljus. Svenska Folkjazzkvartettens idé om att kombinera jazz och folkmusik må vara gammal, och har många svenska jazzmusiker som föregångare. Men sällan har musiken hörts på detta vis. Isak och Jonas har under lång tid spelat svensk folkmusik ihop på klarinett och saxofon. De har sökt bland gamla inspelningar och träffat många äldre spelmän för att lära sig traditionen och hitta andra sätt att spela dessa låtar. Jonas växte upp med folkmusiken i hemmet och Isak är en stark figur på improvisationsmusikscenen i stockholm. De båda står nu lika stadigt i jazzen som folkmusiken. Tillsammans med Anton Jonsson och Vilhelm Bromander, som båda har sin bakgrund inom jazz och friimproviserad musik, har de utvecklat ett djupt kommunikativt samspel och personligt sätt att ta sig an denna musik, med stor respekt för de olika traditionernas historia och rikedom.Det är en enorm energi i musiken som rör sig mellan det djupaste innerliga vemodet, den gladaste dansmusiken och hårdaste frijazzen. » Svenska Folkjazzkvartetten är: Isak Hedtjärn - klarinett & basklarinett Jonas Liljeberg - saxofon och klarinett Anton Jonsson - trummor Vilhelm Bromander - kontrabas PS1: (Sjekk ut deres nydelige LP utgivelser på Chimp Limbs, se link under) PS2: (Lyse Netters designavdeling er også long time fans av Jockum Nordström som lager coveret for dem … mer greier på Chimp Limbs rundt dette, sjekk ut)

Alan McGee (Acid House dj set) I tolvte time. Inn via katteluka: Alan. Mc… Gee. Ikon av ikoner. Musikkenbransjens mykt talende lavt ruvende gigant. En visjonær av det uvanlige. Slik har det imidlertid ikke alltid vært, at han har blitt omtalt. Dette var nemlig en fyr assosiert med skandaler, grandiøse forestillinger, enorme stunts og gæmblingser, okkult magi og et samlet hedonistisk kontor på full fyr og flamme og endeløse drugbinges. Om drøm og mareritt og alt der i mellom. Denne mannen har hørt og sett det meste - kanskje villere og rarere enn det musikkhistorien selv kunne klare å dikte opp. McGee. Grunnleggeren av tidenes kanskje viktigste independent label, Creation Records. Creation - en familie, bande, geriljagruppe, squat team - frontet av en skotsk hærfører, denne vulkan av idéer og ambisjoner mellom perfekt galskap og allestedsnærværende avgrunn - med stadige halsbrekkende stunts og grenseløse sjansespill rigget av klokkeklar tro på musikken og dens utfoldende liv. Historien om mannen som oppdaget og signerte Oasis, en salgssuksess som etter åpenbare og bekreftede rykter i flere akter redda gesjeften fra havari grunnet en viss bunnløs “Loveless”-gjeld (My Bloody Valentines musikk-kanoniserte plate, i ettertid av mange vurdert som den historisk viktigste fra katalogen). Et elektrisk støt av en menneske som med kløkt, teft og uten sperrer som med sin tropp fanget tidsånden for en generasjon crazy indierockers og flamboyante outsidere. Det kunne vel egentlig blitt skrevet en saftig bok, denne intro til McGee. Men den boka ER jo allerede skrevet- og dette flere av dem (anbefalt lesning, forresten). Og film. Men nok om det. Alan McGee, nå også dekorert fra offisielt høyt hold der hjemme, er manager’n som etter 20(!) år på vannvogna fortsatt holder fanen høyt flagrende i den svirrende vinden blant gammelt (in)fanteri - det være seg John (Johnny Sex Pistols’ Rotten) Lydons Public Image Limited, Shaun Ryders Happy Mondays eller Tricky - for å nevne noen - av dem som fortsatt står oppreist fra krigen. På årets skamLyse natt blir det acid house. For alle penga. En essensiell ingrediens i flere viktige kapitler fra Creations historie. Historien om hesten og havresekken. Krybba, esler og gjetere, med en flaksende gif av en dansende Bez på sin evige 72-timers bender, printa på hjernebarken. Dette er så kjempestas.

André Bratten (dj sett) André Bratten har spilt hos oss før, sist en gnistrende og hypnotiserende konsert og doublebill med Lindstrøm i ’23 (grunnet brannrestriksjoner halvprivat sådan, med Birthday Party-boy Mick Harvey som publikum og stigende nosferatu fra kista). Nå kommer han tilbake, og det er vi ekstremt takknemlige for. Nylig ga han ut enda et skikkelig godt album, «Slay Tracks». Dette må du sjekke ut. På skamLyse blir det endelig mulig for vesentlig flere å oppleve denne en av landets mest bejublede spellemannsvinnende electro/house/techno-artist og produsent, da han (også en av landets råeste djs) denne gang spiller opp dans/ klubb, inne på House of Foundation/Widunderbar lørdag natt! Dette blir fest. Hvis André Bratten nå er ett nytt bekjentskap, les et utdrag av hva vi skrev den gang: “André Bratten. Nydelig, soft-spoken black metal entusiast, rampete 808-wonderkid og lydconnoisseur av ekstrem rang. Stod for kanskje fjorårets beste, om ikke vakreste norske låt med singelen «Ballroom». Her er han nærmere et moderne, krystallisk Boards of Canada enn sitt mørke, industrielle AFX-aktige modus operandi. Bratten har bl.a annet også produsert Bendik Giskes bejublede album «Cracks», og har Abbas gamle glis av en Harrison-mikser stående i sitt studio. Sånt blir det hits av!”

Klubb "Kids in Crime":

DJ Kenmeth & Lea Myren

Serieskaperen av den råe og tett på selvbiografiske, nasjonale suksess av en TV-serie om en heftig ungdomsoppvekst i Sarpsborg og et lev-fort hardcore Østfold på 90-tallet. Hovedrolleinnehaveren og nå en rising star, som gjør en glimrende tolkning av denne farlige dans i Østfold darkness drøyeste tornekratt:

Kenneth og Lea kommer begge til Lyse Netter, og skal sette fyr på sakene med “Kids in Crime” Klubb!

Speedway, hypperær, torpedering og fanteri. Ræl og kaos. Trashy, ukorrekt og gjennom en realismens skitnere estetisk linse. Det handler om klassiske issues, i krigen for kjærlighet, om identitet og tilhørighet. Her er det tatere og kjøtere som alle bjeffer litt for hardt og litt for høyt inn i kamera. Oppsvulmede tribaltatoveringer, smurfs, finschtøgg ikke-tidskoloritt og et trepanel på veggene i et nabolag som knapt har vært å se siden det ble skrapa fram fra 90-talls-bildeboka.

Og dette tror du på.

Med mindre fordekte alias der “alle" i byen kjenner originalene, er dette visstnok temmelig tro mot opprinnelsen, og med østfoldssoundtracket (med blant andre Lyse Netter-venn Stephan Groths Apoptygma Berzerk) opplever musikken en renessanse, mye takket være Kids in Crime!

Vi inviterer denne eimen av 90-talls-kitsch inn i Møllebyen for et stakket heftig sekund når serieskaperen selv, Kenneth Karlstad aka dj Kenmeth og “Monica”, selveste Lea Myren infiltrerer den gamle mosselukta med sounds vi trodde vi hadde glemt at vi elsket og hatet. Vi har invitert dem til å spille skiver de selv liker – B2B under en skrall, skimrende lyspære og grelt lite skimt av det glorete, glorious 90s!

Avgrunnen er ikke helt uten tro, håp og kjærlighet, tross alt.

Og vi er så takknemlige.

Ps. Lyse Netters nye venn og dyktige medarbeider Patrick Berglund har selv jobbet på serien og vi er temmelig glad for nå å ha ham med på laget!!

Kitchie Kitchie Ki Me O Opprinnelig en låttittel av My Midnight Creeps, “hele rocke-Norges” Robert Burås' (Madrugada gitarist, bless his beautiful soul, som tragisk gikk bort i 2007 red.anm) mer rampete, dawg classic såkalte sideprosjekt back in the day. Makker og co-konspiratør, Alex Kloster-Jensen, assosiert medlem i Madrugada og i det hele Fredrikstads store sønn av frankofile aner er en aldri så liten institusjon i seg selv. Kloster-Jensens estetiske eleganse har i en årrekke preget sirkler i Oslos kultur- og uteliv. Nå har musikeren, Artisten imidlertid endelig kommet til seg selv. Igjen. Fra Marseille via Devon og Valer mottok vi på oppsiktsvekkende, noe uventet vis et telegram. Om ny musikk. Denne gang iført arkitektonisk “renere” linjer og et mer kontemplativt preg. KKKMO startet på mange måter der Creeps endte. Nært beslektet til bandet Alex en gang var med på å grunnlegge, Ricochets’ garage rock n roll gikk reisen via Mali-blues, og derfra stadig lenger ut i klubbmusikk, hypno-minimalisme og dansete kraut. Noe sauset inn i inspirasjonen er Kloster-Jensens nære relasjon til Anders Møller og hans kommunitets musikalske kråkeslott, med blant annet Ulver som fast inventar og medkomplottmakere. Slik blir det åpenbart utvidede musikalske slektskap av. Og nå, som rykter skal ha det til, ytterligere ut i galaksen. De små drypp vi på bakrommet har fått høre, forteller om House of Mythology (Ulver mm plateselskap red anm.) husspøkelse som nå lister seg enda lenger ut på rullebanen. Denne ære har vi å kunne presentere en aldri så liten smakebit, en aldri så liten premiere av, på årets Lyse Netter. “Air France”. Hjelpes, det gledes. PS. Det ryktes også at det perkusive navet og Creeps’ own original medlem, kunstner og fotograf Behzad “Bez” Farazollahi også blir å skimte her, så ja. Det er stadig flere utsøkte varianter i konfektboksen for juni.. så fantastisk! “EUROPA (AUDEAMUS!) & AIR FRANCE (CONCORDIA)” ute nå 13.april

NÅDE Olaf og Zabina. The majestic duo, most trancendental union. Fra Køben via Persia og hypnotiske Mjøndalen kommer dette nye bekjentskap av et flyvende teppe til Moss for en aldri så spesiell debutkonsert. «Psykotisk orgel-kanalisering. Silver Apples og Miles» skriver de i sitt presseskriv på disse totalt to halve setninger. Sånn skal det låte. Kryptisk og sparsomt informativt, men vi kjenner da litt til dem: Olaf Olsen. Av mange karakterisert som i sitt felt kanskje landets råeste trommeslager. Og kanskje best kjent fra popband som Big Bang, via hans discobror (Todd) Terje og småsløret progga Needlepoint, til nå i det siste å sees med Motorpsycho. Samt mange andre velkjente konstellasjoner. Stadig bredere, dypere og høyere – enten det gjelder pop, rock, jazz eller visse Canterbury-eskapader. Men Olaf er så ufattelig mye mer. Hele hans vesen søker ut, og dette langt utover selve den konkrete rytmiske verden. Vi som kjenner Olaf, som både har jobbet og spilt med ham, kjenner en Moses i stadig mer “utflytende” musikalsk form og hvor sterk intuisjonen hans er, hvor ekspansiv og rik forestillingsevne han har, denne mangearmede gud av rytmiske harmonier. Olaf Moses Max R. Olsens nye utvikling har nok også noe med hans bedre halvdel, multibegavede all-seeing Zabina Davari Elfang, å gjøre. For den utvidede verden muligens en nytt bekjentskap, men hun har i en årrekke figurert i ulike sammenhenger innen statiske og bevegelige bilder, audio og visueller. Undertegnede fikk et varmt og inspirerende møte gjennom hennes sterke visuelle fargespill da hun projiserte disse varme, flytende og pulserende analoge bilder in live action til vårt felles prosjekt Fra Det Onde på Henie-Onstad Kunstsenter. Dette var en herlig smakebit på det som skulle komme, av bevegelige og audio-visuelle transcendentale uttrykk. Zabina har i lengre tid eksperimentert med semi-abstrakte, semi modulære verktøy som Serge og Buchla, og tegner på samme måte med lydbølger disse lappetepper av merkelige harmoniske møtepunkt. Er temmelig nysgjerrig, må jeg tilstå, på hva som kommer. Jeg bare vet at dette er fra hjertet og at med slike sinnsyke mennesker må jo dette bare bli både spennende og bra. Har jeg lovet noe annet, finnes det Nåde for oss alle STORT PS & NB. Svært begrenset antall billetter (studio, lørdag natt). Du må ha festivalpass for å kunne reservere (egen link). Kun én pr pers. Første mann til mølla og disse legges ut lørdag, førstkommende kl.12:00.

SkamLyse Netter Lørdag 7.Juni, tidspunkt TBA

Eva Yelmani (dj set) “Eva is a Rock n Roll actress and Parisian street punk!”. Sier hun. Sier de. Sier hun. Denne så vi ikke komme. Men du verden for en gave av en overraskelse. For mange allerede et kjent navn og stigende stjerne. På alles lepper i Cannes for bare et par uker siden og spådd en gigantisk karriere har Yelmani, den franske modellen tatt filmverden med storm, og har etter sigende flere høyt profilerte roller in the pipeline. At Yelmani også har utsøkt musikksmak og er en svært så både spesiell og habil dj er kanskje ikke like godt kjent, men dawg ikke så overraskende. Hun hinter om Tav Falco, Television Personalities og masse andre deilige sursøtsaker fra hennes eminente samling. Dette blir bare så gøy. Og sånn real stas.

BRAIN BURN (SE) Hjelp… hjernen brenner! Men heldigvis bare de på den svenske sida av grensa. Kanskje like greit, noe vi alle har visst siden tidenes morgen, at dette ofte skjer allerede før fødselen. Ikke rart, alt dette styret med å skru inn den berømte lyspæra. Heldigvis og aldri så galt at det er godt for noe. Tull og fjas til side. Takket være dette wolfpack med fetisj for breiskuldra choppers finnes knapt et bremsespor tørt over grensa – fra Svinesund til diktator’n (og tusenvis av kilometer svidd gummi) i øst… Brain Burn sin utsøkte og frihetsbejaende rock n roll i beste sendetid bidrar til en deilig buffersone mot dette for tidens småeksistensielle armageddon. For det skjer nemlig ting i GBG, kun et par små stopp ned Follobanen fra Moss. Rundt et Göteborgsmiljø dynket i motorolje, tysk sauerkraut, marsj-remedier og viser a la Motörhead i Hawkwinden, tja – hva vet vel jeg – en type tidlig heavy hardrockscocktail, ispedd en dæsj Blue Cheer og hardere Neu! via L7 og Babes in Toyland (!). Toppen med glasur og estetikk, en tydelig sans for sekstitalls amerikanske, sataniske bikerfilmer gjør de det: Brain Burn 666. Med perfekt svensk aksent! LN23 og FaUSt. Den gang Brainbombs på bakrommet (dvs studio). Og altså nå, etter glohett tips fra vår venn Frans (Les Big Byrd), stokket vi bare om på bokstavene: Brainbombs ble til Brain Burn og etter sigende bandets første konsert i Norge! Hvis de da ikke brenner helt ut, neppe deres siste! Dævven.…Velkommen over grensa – til Østfold og Moss Angeles – der solen aldri går ned og felgen på dekkene aldri brenner opp…

Hilma Nikolaisen Nydelige Hilma af Klingende Mint er tilbake på skamLyse! Det var midnatt og det kokte da de som trio freste over Lyse Netters HoF den gang da i ’23, til mang en av publikumers glede og begeistring. I år kommer hun solo, med et kortere sett og et hint om mulig smaksprøve av det som skal komme der framme. Samtidig et slags sympatisk oppspill til sakte-film-smash for krautrock-flymaskinen KKKMO som mer eller mindre tar direkte over og i opptrekket, dragsuget. Noen hvisket oss i øret forskning på nye materiale i et nytt format, med et mer nedstrippet og direkte sound. Uansett, dette er fortsatt bare antakelser. Hun har i alle fall under det siste året gjestet metropoler som Warsawa, Tokyo og ikke minst vakre Lista. Hvilken trikolor! Uansett format er vi svært takknemlige og spente på hva hun har i brygget i den bortgjemte veska i den doble bunnen for festivalbag’en i år. Her, sakset fra hva broren Emil skrev sist Hilma spilte på Lyse Netter, tilbake i sånn ca 1994: «Jeg synes min elskede søster summerer sin fortid og nåtid perfekt opp i sitt eget språk, med små kjærlighetstegn sendt retning musikalske slektninger som Prefab Sprout/The Loch Ness Mouse, Jason Pierce, poppa MBV, Ramones, og med sensibiliteten til household navn som Suzanne Vega. Så har jo søster Elvira og Serena-bootcampen litt samme blod, da. Vi er jo tross alt også biologisk i familie. Og vi inspirererer hverandre. Og vi er super stoked over at hun vil komme og berike Møllebyens utvidede familie i juni!» – Emil

Daufødt

Denne Helvetesild (arghh) aka Sørlandsgrill som bare skrur opp, opp og opp. Til stadig heftigere, fossfresende temperatur hvor tvilsom, usminket og best-of-styggest-menneskehet smuldrer opp i denne tilintetgjorte stakkars steikepanne av et speil kalt livet. Musikalsk smaker det imidlertid utvilsomt stadig bedre og stadig saftigere for hvert album som kommer.

Det hele startet någet rensligere, i et streitere møblert hjem av hardslående punkrock, dawg på deres merksnodige tvetydige egne måte. Midt mellom alle disse maskuline, feminine farger og underholdende hverdagslige misantropier. Up for air og dertil Spellemann slo kvartetten knallsterkt tilbake med en vesentlig grusommere oppfølger, fuela på gørrgnuret og fuzzabstrakt rakettbensin. Ramshackle raucous rock n fiskebolla via en viss herr Marhaugsk samplerisme og båndtvang. Woah.

Spess band dette. Slik de altså nå låter. Og spess nå som vokalist Annika har hala og dratt i stemmebåndet (kan faktisk minne litt om en feststemt Royal Trux-Jennifer) samtidig som bandets felles hypnotiske psykose utvider vokabularet mellom dbeat hardcore, trasha death rock og noisy avant-elementer. Inni mitt hode disse små mystiske spøkelser, jamrende i en ubestemmlig skjærsild mellom TAD’s “Salt Lick”, Poison Idea og ikke heeelt uten slektskap til våre gamle Norway Rats Årabrot, slik de slet seg gjennom episke punk rock klagesangen “Proposing a Pact “…

Joda! Kan man snakke om et band som blir stadig drøyere samtidig som de modnes med stil og sofistikasjon? Daufødt anno 2025, vi er uansett beyond takknemlige og spente på hva slags reealt spetakkel dere kan stelle i stand i vår vakre lille fredfulle Mølleby i juni..

Velkommen skal dere være..

SkamLyse Netter Fredag 6.Juni, tidspunkt TBA

Visning av filmdokumentaren «Sound & Chaos: The Story Of BC Studio»

(Sarah Leavitt, Ryan Douglass)

Bisi Studio aka BC aka Before Christ (omdøpt av Sonic Youth for initialene), i perioder basecamp og bokstavelig talt hjem for en rekke artister og innspillinger. Alt dette, samt gentrifisering, Bisi på barrikadene og masse spennende detaljer er å få med seg i dokumentaren «BC Studio: Sound and Chaos» som vi skal vise i forlengelsen av Q&A.

Takk til dokumentarskaperne Ryan Douglass og Sara Leavitt som har gitt oss grønt lys og tomler opp!

Fun fact: Bisi-innspillingen av kompet på Material sin «Memories» (skrevet av Robert Wyatt) skulle faktisk bli den første innspillingen Whitney Houston noen gang sang på! Som start på en gigantisk karriere.. How unlikely..!?

Nerdy fun fact: Trommene og selve rammen for den progressive lyden på Sonic Youths milepæl «Evol» ble visstnok spilt inn på toalettet.. ehh muligens kjøkkenet. Husker i alle fall at det var noe helt spesielt med flisene på veggen der.. Note to DIYrself!

Sjekk ut den enorme diskografien på Bisi nettside under

SkamLyse Netter Lørdag 7.Juni

GAZE & SMÅGOTH (eksklusive nattønsker i studio)

Glassmanet

Tipset av den eminente herr Ando Woltmann, og ja, virkelig et flott orkester med fine kollasj-aktig popkomposisjoner, maj og dur-akkordete slør, ikke ulikt britisk-amerikanske forgjengere Lush/SingSing, sein Pale Saints eller amerikanske All Natural Lime n Lemon Flavors. For eksempel. Jeg bare prøver meg på tenkte inspirerte tanker i din vei, du som leser dette, i håp om at du vil komme og se dette bandet i studionattens hellige mulm og disige lys. Dog med en modernere touch av Tame Perth Impala-generasjonens lydestetikk slik Foamm og Dråpe her hjemme har gjort det, virker Glassmanet å styre sin visjon trygt inn i et farvann som stadig mer er deres eget mystikum.

Vi er superglade og takknemlige for at dere stiller. Gled dere, folkens. Jeg har heller aldri sett dem live, så dette første gang for flere av oss!

SkamLyse Netter Fredag 6.Juni, tidspunkt TBA

SkamLys KLUBB 2025

Det er med stor glede vi endelig kan annonsere årets klubbprogram!

I år blir det uteklubb, i House of Foundations intime bakgård. Med sildrende vann og fjordgløtt til Mossesundet, vil dette bli en perfekt oase for klubb og elektronisk musikk. Vi kan presentere et bredt og innholdsrikt program, her vil det være noe for enhver smak …

Helene Rickard kommer tilbake til festivalen. Vi gleder oss til å høre all den fine, rare og flotte musikken hun har i veska si. Fra baleariske perler til småskitten disco!

Isoebel husker mange fra andre juledags-festen i Emils studio. Isoebel er den ene halvdelen av Double Trouble, Prins Thomas er den andre. Sammen lager de elektronisk pop og er allerede på radaren til større festivaler. Double Trouble finner du også med jevne mellomrom bak spakene på Oslo-klubben Jaeger. Som selverklært Moss-fantast og Lyse Netter-fan var det lett å invitere Isoebel tilbake. Forvent sofistikert house, soul og disco.

Det er med stor glede vi kan fortelle at Øyvind Morken gjør din debut på Lyse Netter. Mannen har bak seg en kort mannsalder på nevnte Jaeger, han har en mengde utgivelser på labels som Mysticism, Full Pupp, Olsen Records, Moonlighting og L.I.E.S. Øyvind har spilt på store scener rundt om i Europa, og er en rutinert og stødig dj. Forvent et troverdig og spennende uttrykk, regelen er ingen regler!

En annen debutant vi er glade for å presentere er Little Miss Lucifer! Mange husker henne bak disken på legendariske HS Records. Etter hvert er hun bedre kjent som en dj som virkelig røsker tak i deg, helst mot dansegulvet. Hun er et temmelig fast innslag på Kafe Hærverk, med sin besynderlige miks av tøffe uttrykk. Hun opererer med en bred palett, og kommer til Møllebyen med en kruttsterk blanding vi trolig ikke har vært ute for før!

Sist, men ikke minst, ønsker vi Kokk N Roll tilbake til Lyse Netter! Noen husker sikkert scenene som utspilte seg i bakgården for to år siden. Kokken dro frem sitt beste gull, og vipps, hele bakgården sto i fyr. Mannen beveger seg i landskapet afro, latin, disco, egentlig alskens verdensmusikk før kropp og hode.

Møllebyen, Moss lør 7.juni

Foto: Lars Ingar Bragvin-Andresen.

KVALMEN Broadcasting from Moss Angeles Home Recording Co: Smått, stort staselige nyheter! En aldri så liten legende stikker fram nesa igjen, etter mange år i skjul. Og for deg som ikke kjenner navnet, ta fram Google. Ådne Meisfjord. 120 Days-vokalist, visjonær, pionér, produsent, miksedude, lydkunstner for teater. Han er virkelig over alt, denne begavede mann, uten at han har laget det til kulturentrepenørisme på sosiale medier. For han kunne virkelig valgt enklere veier, eller veien til en eller annen topp på åpenbart på simplere vis. Greit, de vant Spellemann med bandet og tulla med takketale på scena spilt av fra en kassettspiller, blei signet på Vice! Records, spilte med Underworld i Japan og hadde verdens øyne på seg. Men freakergjengen fra Frei og Kristiansund omegn hadde tydeligvis andre planer. Etter ti drøye år i Berlin, et hav av prosjekter og vakkert levd kunstnerliv har Ådne omsider flyttet hjem til Oslo (med Farao-Kari og det som etterhvert har blitt en familie!). Antakeligvis under noe oppgraderte forhold fra den sagnomsuste Beautiful People/Sex Beat-campingvogna. Denne mytiske tida blant g*psies og junkies med Oslos romantiske, overgrodde gamleby som kulisse. På vei til Ibsens «Brand»- oppsetning i Trondheim, som Ådne har laget lydkulisser til, tekster han oss: Han er på gang med noe helt nytt. Nytt på norsk. Nytt på kristiansundsdialekt! Med kassegitar og firespors som backingtrack og lomma full av Jean-Paul Sartres fineste akkorder blir det premiere i Moss for «Kvalmen» på SkamLyse i juni. Wow. Selv om jeg så langt bare har hørt skisser, kommer det neppe som noen overraskelse (på de av oss som kjenner ham fra Berlin-tida) at dette estetisk ikke er fremmed for stilen til sånn indie’n ble gjort på tidlig 80-tallet, med rytmeboks, choruspedal og litt mumlevokal. R. Stevie Moore, Cleaners from Venus. Grumsete myrvann og DIY home recording. Eksistensialismen har fått et nærere, softere og upretensiøst preg. Og dette, en aldri så liten semi-hemmelig, første live introduksjon du IKKE vil gå glipp av. Lo-key, hi-life, kapittel 2! Maksimalt takknemlig, Ådne. Hele Lyse Netter hilser! Stikkord. Foreløpige låtskisser: «Giftig Kyss» og «Første Lag av Snø». OG. For deg som ikke har fått det med deg … sjekk ut 120 Days!!! STORT PS & NB. Svært begrenset antall billetter (studio, lørdag natt). Du må ha festivalpass for å kunne reservere (egen link). Kun én pr pers. Første mann til mølla og disse legges ut lørdag, førstkommende kl.12:00.

SkamLyse Netter Lørdag 7.Juni, tidspunkt TBA

VRENGT M/VENNER

Faksimile fra NTNU Trondheim:

«Vrengt med venner: I august i fjor inviterte mosserockens selverklærte redningsmenn i Vrengt sin verden til House of Foundation og skapte en ellevill minifestival med det logiske og bokstavrimske navnet Vrengt med venner. Ett år seinere, med en vel gjennomført klubbturné, og en ny liveinnspilt plate fra Emils studio i bagasjen, returnerer de til (Skam)lyse netter for å nok en gang invitere til fest i hjembyen. Denne gangen blir det gjester, overraskelser og mer galskap. Vrengt krabber ut av intime Ålen Bar, som virkelig fikk kjørt seg under Vrengt-konsertene på Lyse Netter i 23 og 24, for å lage ekte hjemmebane-fest på utescena; med mer plass og i større skala. Helt skamløst blir det i alle fall.»

Foto: Hannah Kleiven

SkamLyse Netter Fredag 6.Juni, tidspunkt TBA

KUNST på SKAMLYSE LETTER 25

Charlotte Thiis-Evensen, Jon Benjamin Tallerås, Vilhelm Christensen og Yamile Calderón: Fire møter med Møllebyen

Fra og med høsten 2021 introduserte vi et nytt kuratorisk grep på House of Foundation. Vi igangsette et prosjekt hvor vi inviterer én kunstner per år i fem år. Tanken var/er å tilby en tidsramme og et rom som legger til rette for kvalitet og fordypning. Kunstnerne bes forholde seg prosessuelt både til de ytre rammene og til egen praksis. Vi legger til rette for en til-bliven hvor alle involverte får anledning til å forholde seg til utstillinger som endrer seg underveis, slik at en ideelt sett skal ønske å oppsøke den samme utstillingen flere ganger i løpet av året. Kunstnerne vil naturlig nok tolke det prosessuelle ulikt. Og det i seg selv er en tilleggsverdi ved prosjektet. Vi er altså på jakt etter et nytt rom å arbeide i og formidle ut ifra.

Hovedutstiller i fjerde periode er den fabelaktige kunstneren Charlotte Thiis-Evensen. Og hun har invitert med seg Jon BenjaminTallerås, Vilhelm Christensen og Yamile Calderón.

Utstillingsperioden løper fra januar 2025 – den åpnet med et nydelig måltid for et utvidet kollektiv – ut desember 2025. Og det vil utgis flere publikasjoner i forbindelse med prosjektet.

Under festivalen kan du både se utstillingen – som den fremtrer i juni måned – og få med deg en kunstnersamtale om prosjektet som vil modereres av arkitekt og forfatter Pernille Boye Ahlgren.

Fra prosjektbeskrivelsen:

«Moss er en by i rask forandring, og House of Foundation ligger i et industriområde der bygninger fra den gamle Møllebyen er under transformasjon og blir omgjort til både næring og boligutvikling. Da hjørnestensfabrikken Peterson Paper ble lagt ned i 2012 ble endringen bort fra industrisamfunn for alvor et faktum. Kunstnerne som er invitert inn i prosjektet jobber alle, på sine ulike måter, med analyser og intervensjoner i arkitektur og områder som er i endring. De jobber blant annet med film, fotografi og skulptur som undersøker ulike temaer knyttet til gentrifisering – som kapitalismekritikk, spørsmål om arkitektoniske verdier og hva som skaper gode byrom for de menneskene som skal bruke dem.»

En unik mulighet: Workshop med Wouter Jaspers på Lyse Netter – et samarbeid med Musikkontoret MØST og NOPA Wouter Jaspers, med-grunnlegger av legendariske Koma Elektronik i Berlin kommer på besøk med kofferten full av gode idéer. Enten du er en erfaren lydkunstner, popstjerne eller en nysgjerrig nybegynner, tilbyr denne workshopen en praktisk og inspirerende introduksjon til kunsten å manipulere lyd. På Lyse Netter vil Wouter lede en praktisk workshop med fokus på å utforske den dynamiske verden av elektroakustisk lyd. Deltakerne vil fordype seg i ulike innspillingsteknikker og lære triks fra musique concrète-tradisjonen for å manipulere og forbedre lydteksturer. Forvent å oppdage hvordan du forvandler hverdagslyder til overbevisende musikalske elementer, og tilfører musikken din unik krydder og dybde. Møllebyen Moss, Lørdag 7. juni, kl. 16:30–18:00 Påmelding: https://www.universe.com/.../workshop-manipuler-lyd-med... Om Wouter Jaspers: Elektroakustisk musikkarbeider, komponist og (elektronisk) instrumentdesigner kjent for sin mørke, oppslukende musikk og innovative instrumentdesign. Ved å bruke et stort arkiv av feltopptak og (radio)støy, samlet under hans omfattende turné, skaper Jaspers overbevisende soniske fortellinger. Arbeidet hans overskrider sjangergrenser, og opererer flytende på tvers av ulike musikalske scener, fra eksperimentell støy til strukturert komposisjon, og han samarbeider med en mengde artister og ensembler som Bendik Giske, Hainbach og Frans de Waard. Som medgründer av KOMA Elektronik designet han den anerkjente Field Kit-serien, og produserer nå instrumenter under sitt eget merke, Sonic Artefacts. Han er også en samarbeidspartner ved Sonoscopia i Porto, og jobber med deres eksperimentelle lydstudio. Hans liveopptredener har blitt vist frem på ledende internasjonale festivaler og arenaer over hele verden, inkludert CTM, Gaudeamus Muziekweek og Mutek Montreal. Han har også kuratert festivaler og gjennomført workshops ved institusjoner som STEIM og Native Instruments.

CREDO-HEIDI Restaurant Credo tilbake til Lyse Netter og Møllebyen! Siden sist har de flyttet sørover og fått ny adresse. Dette ikke ringere enn Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Ny saft suse historie in the making. Som vi skrev ifjor: Selveste Heidi Bjerkan - jord, vann og dyras beste venn. Ærespresident på Bocuse d’Or, Trondheim, matjordas postergirl med high end matakademi på grasrotnivå for kunnskapshungrige unge og selvhøytidelige eldre, før dette Slottets egen kokk og nå Michelin-prydede Credos grunnlegger og visjonær. Hva mer kan man si? At hun reiser verden rundt, men tar seg tid til Møllebyen og årets Lyse Netter - i alle dens former og farger - det forklarer vel alt om hvem hun er - og for oss bare helt vidunderlig, inspirerende og forfriskende. Det mange derimot ikke vet er at hun også har en særs utviklet og kul musikksmak! Mon tro hva hun sammen med sitt eminente team skal finne på i år… Heidi, vi er dypt takknemlige og gleder oss stort!

ISOEBEL !!! Isoebel husker mange fra andre juledags-festen i Emils studio. Isoebel er den ene halvdelen av Double Trouble, Prins Thomas er den andre. Sammen lager de elektronisk pop og er allerede på radaren til større festivaler. Double Trouble finner du også med jevne mellomrom bak spakene på Oslo-klubben Jaeger. Som selverklært Moss-fantast og Lyse Netter-fan var det lett å invitere Isoebel tilbake. Forvent sofistikert house, soul og disco. Velkommen til klubb og (Skam) Lyse Netter 2025 lør 7.juni

CVK = COLTROL VOLTAGE KHOMEINI

Under dette tette kumlokk i Berlin sitter de. Koker på sine greier. Med hardcore trommemaskiner, sequencere og tette synthbasslinjer. Ådne og Kristian. Meisfjord og Rangnes. Technoheadsa fra Frei i Kristiansund og Sørumsand i Lillestrømsperiferien. De råeste gutta i klassen, som dro ut og gjorde Norgesverdenen så mye større og farligere. Som inspirerte sin samtidige verden med utfordrende tanker og drøyere idéer. Og det var heldigvis verken kasserolla til Frk Knark eller Fraulein AfD Weidel som tok over verken visjon eller vilje. Røyksignalet som omsider nådde både Oslo og Mosslo hardcore (Rangnes har nylig flyttet til Lyse Netters eget nabolag), hvor disse støvete røvere omsider vendte snuten tilbake, er Beinhard True Norwegian Black Techno.

Disse smått legendariske helter, begge opprinnelige frontfigurer med bakgrunn i hvert sitt 2000-tallets viktigste nihilistiske sortfrakk- ogtrommemaskinsorkestre, 120 Days og Monomen er tilbake for en sjeldent kort retur på scenen. I Moss og Møllebyen.

Sharp as a knife’s edge and dull as a fiery dog’s ass. Fra mezzaninen skal det ljoome.

Herreløse «Bong gass”. “La Vida Loka». Slik starta de altså. Tidlig på 2000-tallet. Fresk Freskesens freskeske viser. Nå er altså norsk hiphops fanterister er tilbake. Vår kjære venn Tommy Manboy (Turbonegro & OnklP) har vært ute og snust i freakernes Hakkebakkeskog, og jammen har han ikke kommet hjem med noe spesielt. Utrolig nok var gutta med på idéen. Herreløse kommer for å joine Lyse Netter med rykende fersk plate i sekken! Og dette i beste sendetid. Herreløse, nå bestående av svært så eminente Mister og Pant (sistnevnte nært assosiert medlem OnklP & De Fjerne Slektningene, duoen solgte den gang da til gull med «Narkotika») gjør nå comeback. Altså som duo. 28.april kommer «TDJD» (Til Dagen Jeg Dør) – ifølge røyksignalet et ærlig, rått og sterkt personlig album som bærer på både smerte, lojalitet og levd liv. Featuring en viss Morten Abel, produsent Ole Fischaa, Eben.jr, og nevnte herr Manboy samt en rekke sterke navn fra norsk musikkroyalty i kulissene, skal man ikke se bort fra at dette også igjen kan ta dem tilbake til nye høyder. Ifølge røyksignalet utforsker albumet TDJD «sorg, savn, rus, vennskap, lojalitet og svik gjennom et lydlandskap som strekker seg fra boom bap og trap til akustisk hiphop og solide doser afrobeat». TRAP. Ja, du leste riktig. Sku aldri tro vi ville skrive ordet “trap” i Lyse Netters historie. Men her er vi. Og det kan hende det går vel så bra. Til slutt en liten albumresept under. Takk, god natt og stort velkommen, Herreløse! Vi gleder oss! «Skapt med no blues» – En sår låt om marginaliserte liv, pakket inn i nedstrippa pianospill og ærlige tekster. «TDJD» – En kraftfull hyllest til Vålerenga og livslang lojalitet. «Aldri uten deg» – En mørk låt om avhengighet forkledd som kjærlighet, med Morten Abel på refreng og vers. «542» – Et tilbakeblikk på Rohypnol-epoken, levert med mørk humor og dansbart sound. «Ingen Forklaring» – Afrobeat-vibber med Eben.jr på refreng og et klart budskap: «Hold kjeft og be om advokat». «Tungt nok» – En slags oppsummering av hele reisen – fra fest til fall, og videre til refleksjon.

Mirage Myggjagerne er endelig ute og flyr igjen. «Heavy Cry», bandets ferskeste singel er i så måte en knallsterk forsmak på dette søtlige komplott. Heavy møter melodiøs punk i en deilig snug time i en svevende hengekøye spunnet sammen av denim og dynket i et moderat sniffbart saktefortærende syrebad. Ja, for det burde være åpnebart. Dette er 1:1-resultatet av to sterke undergrunnsfigurer fra Oslorocken: Bandleder og grunnlegger Cato Stormoens Deathhammer i møte med vokalist David Dajanis Pirate Love. Forent i nytt, sjafsete men veildreid ekteskap, nå som såkalt voksne. Wow. Jeg skulle gjerne ranta på her, om alle undertegnes (musikalske) eskapader sammen med sistnevnte, bandets fantastiske frontmann, men nøyer meg med å si at nyheten om at de skal spille på Lyse Netter nå i juni NÅ MÅ UT TIL ALLE og derfor ikke vikles ned i tastaturets dype kaninhull og headgames. Deres nylige bejublede opptreden på Boksen i Oslo tiltrakk etter sigende en mengde entusiastiske mennesker. Og nå som albumet omsider også skal ut (på Gullbekken records), etter sigende samme uka som skamLyse, kunne ikke saken vært bedre! Spenn på deg beltet og bivåne dette lysets spill som treffer rock n roll-trubadurer rett i hjertet. Eventuelt med en ørliten dæsj flybensin i på innerlomma. Stort velkommen til Møllebyen og Moss!

KOKK N ROLL Kokk N Roll KOMMER tilbake til Lyse Netter! Noen husker sikkert scenene som utspilte seg i bakgården for to år siden. Kokken dro frem sitt beste gull, og vipps, hele bakgården sto i fyr. Mannen beveger seg i landskapet afro, latin, disco, egentlig alskens verdensmusikk før kropp og hode. Velkommen til klubb og (Skam) Lyse Netter 2025 lør 7.juni!

SKADEFRYD

Bjarte Lund Rolland. En musikalsk kapasitet utenom det vanlige, av mange omtalt som “hjernen” i Kvelertak. I den grad noe slikt kan isoleres fra en organisme med så mange kvaliteter. Ja, det som har blitt skrevet og ment siden herr Rolland mindre eller mer frivillig hoppet av et Norges største metal-punk-rockeband. Om fyren fra Etne sin teft for låtskriving. Riff, hooks og melodi. Og om Kvelertaks kollektive kraft av personligheter.

Nå kommer altså en av disse ugleonger på besøk til Møllebyen. Ugleongen og hans nye rockehorde. De heter Skadefryd, og dette Rollands opprinnelige hovedprosjekt før visse nevnte sidegreie skjøt fart. Revitalisert og relativt ferskt og fortsatt band in the making. Umiskjennelig Kvelertak-aktig, men mer jordnært konsentrert rundt den fuzza powerpop’en. Catchy, melodiøst, og i luksuriøse øyeblikk megalomant med karakteriske mangestemte gitarharmonier.

Der det før var pardans med metallen er det nå de drivende, hektiske Bob Mould og Dinosaur Senior’ske tendenser, med Big Star, Posies eller et rocka Teenage Fanclub som gjelder – ispedd solide doser glam, under hetta.

Med seg i bandet har Bjarte et artilleri av eminente musikere, deriblant Markus Berntzen (gitarist for Hunt Sales på LN24, red.anm), Steinar Glas, Sebastian Grondke, Jonatan Eikum, Timmy Aass og ikke minst medkonspiratør Frode Granum Stang (les videre), som et kollektivt drønn og en herlig, god rockerap. Som et på kinesisk “takk for maten”…

Bandet kjører virkelig på om dagen og jobber mot en debutplate, og det skulle ikke forundre oss om dette etterhvert også kommer til å ta av. I mellomtiden gleder vi oss masse til den 7. juni!

GRANEM “Skadem”.. skriver Bjarte, med hjerteskadet ektefølt latteremoji. Opp av “askeregnet” stiger han, Frode Granum Stang. Ut fra skyggeskogens ly og inn i storbyjungelen. Den moderne nattens mulm og mørke. Mollstemt gamle Oppland, han her. Fra Kapp. Gone hovedstadsborger, til det indre byhjertets skjærende grimaser. En progressiv visesanger. Ut av skogens og inn i asfaltjungelens poesi. En slags observerende lanterne, stilig underdog blant fiktive fremtidige “fire store”. Stemmene i hodet hos Ambjørnsens Dum Dum Boys via Stein Torleif Bjella, en harmonisk Seigmen-kapellan og vesentlig mindre pompøs Ved Buens Ende. Noe så sjeldent som en følelse av “omsorgsfull” og ikke-ironisk musikk fra Black metal dude med kassegitar (les: uten vreng). John Fahey. Bert Jansch. In Gowan Ring. Amerikansk-engelske-mystifistiske-folkrock-gloser på gitar. Misantropisk sumpvann. Dette er nemlig en type vi har holdt øre med i noen år, på anbefaling av nevnte herr Rolland, forøvrig produsent og tidvis nevnt medkonspirator. For Granum lager skikkelig fin musikk. Gode tekster. Du burde sjekke ham ut. Musikk som inviterer lytteren inn, men som ikke tar snarveier og billige triks. For den østre Totenske Frode Granum Stang har aldri lata som. Med stoisk ro og skulpturelt alvor tar han opp de nærere ting. Trygdemisbruk og de virkelig store spørsmålene. Askeregn (hans black metal band), bokstavelig talt. Ny plate kommer etter sigende på Sheepchase ganske snart. I mellomtiden kan du høre hans nye single «Sola Drukner» og en hel del andre gode låter ute på eteren. Med titler som «Lyre i Logen», «Brakarlivise (Dødens Gård)» og Moss’ egen «Svarte Kråker» må man jo bare glede seg! (Combo-konsert med Skadefryd)

ERLE FONNELAND KVINTETT Erle Fonneland – som Lyse Netter et barn av kunstnerkollektivet House of Foundation (so to speak), flesket opp på vestlandsk poesi, en fonnelandsk palett og urbane grids, modnet rundt Torderud på Jeløya, et viktig komponent ved musikklinja på Kirkeparken (som virkelig har vært et viktig sted for mange spennende unge musikere de siste årene (!)), videre til jazzlinja ved Toneheim hvor hun skrev, spilte inn og produserte sin første EP «Komorebi», så til Stavanger for nye studier i jazzvokal og improvisasjon. Vi elsker det når lokale musikere trer frem. Og her er det noe veldig fint på gang! Det er med en familiær glede vi følger reisen! Med seg hjem til Moss og SkamLyse Nettter kommer hun med sin ferske kvintett (Thorbjørn Säll, Ole Martin Rosvold Haugen, Eivind Bratland og Eirik Jarl Gjølme) som nylig stakk av med seieren på Jazz i Sikte i Stavanger. Derfra går turen videre både til Bergen og til Haugesund med konserter på årets Nattjazz og på Sildajazz. To spor fra konserten på Kryssover Jazzfest Moss og House of Foundation slippes ganske snart, kl 12.00 i dag, på samtlige plattformer. Vi har fått tilsendt følgende pressetekst: « Sommeren 2024 gav Erle Fonneland ut debutskiva, «Komorebi», som fikk oppmerksomhet både innenlands og utenlands. Skiva ble spilt inn med en septett bestående av både jazz og folkemusikere. Drømmende melodier, spennende harmonikk og poetiske tekster kjennetegner Fonnelands musikk. Som komponist er hun opptatt av å la musikken utvikle seg uten begrensninger fra hverken sjangre eller etablerte musikalske normer, og være tro til den upolerte fantasien. Hun skriver varmt og ærlig og former et eventyrlig univers av drømmende motiver og undrende tekster. Dette universet vokser seg større når andre musikere inviteres med inn og fargelegger landskapet med nye farger. Sammen med Fonnelands dype og inderlige formidlingsevne blir lytteren tatt med på en reise gjennom et voksende univers av spørsmål, historier og refleksjoner. I februar hadde hun med seg septetten fra debutskiva til Kryssover Jazzfest i Moss hvor de spilte for et utsolgt House of Foundation. Nå er Fonneland aktuell med et nytt prosjekt. Nye møter, inntrykk og tanker har ført til ny musikk. Denne gangen beveger musikken hennes seg i et mer elektronisk landskap- med synther, klanglig trompet med bruk av software og elektroniske effekter, i kvintett-format! Erle Fonneland Kvintett er en norsk moderne jazzkvintett bestående av Erle selv på vokal, Thorbjørn Säll på piano og synth, Ole Martin Rosvold Haugen på trompet, mossing Eivind Bratland på bass og mossing (og Vrengt-trommis) Eirik Jarl Gjølme på trommer. Musikerne har utspring fra jazzlinja i Stavanger og rytmisk linje i Agder. Kvintetten vant nylig rekrutteringsprogrammet «Jazz i Sikte» i regi av Vestnorsk Jazzsenter, med begrunnelsen: «Erle Fonneland kvintett overbeviser med en god kollektiv sound, lekre grooves, og gode soloer. Dette er godt kammerspill og vi hører at bandets medlemmer trives i samspill med hverandre. Erle skriver gode låter og hun har en befriende lekenhet i måten hun bruker stemmen sin på som gjør at hun makter å skape et godt spenn i det musikalske uttrykket». Vinnerne av Jazz i Sikte får festivaljobber, og denne sommeren skal kvintetten spille på noen av Norges største jazzfestivaler – Nattjazz og Sildajazz. Likevel er det ingen verdig festivalsommer uten Lyse Netter – i hvert fall ikke de Skamlyse!

GAZE & SMÅGOTH (eksklusive nattønsker i studio):

Scoreboard

Dæscken. Feite Swervedriveriske-gitarer og saft suse riff, rosenrøde kinn og dere er likeså… Dette er fuzzpoppa shoegaze with no apologies. Chorus uten skam og, rett skal være rett, vi skriver 2025 og dette er igjen nytt på nytt og nyervervet glede. Rett fram og man kan godt like deres rettfremhet. BobMoulderisk, slowdiverisk, samtidig litt uti 4AD-historien i, tja kan man si et godt ’92 midt mellom gaze’a grunge og fuzza pop?? Uansett, ikke bare tilbakeskuende, dette er en ny konstellasjon og et nytt bekjentskap med bakgrunn i band som Foammm og moderno-folkemusics Pumpegris. Knallgøy og veldig glad for å bli kjent med dere. Og beklager denne hasardiøse ordbruk og bøying av musikkgrammatiske realiteter. Dere er ønsket, velkomne, og sammen med Glassmanetene burde dette bli en vakker senaften i studio vi ikke vil være foruten!

SkamLyse Netter Fredag 6.Juni, tidspunkt TBA

Silje Høgevold

Silje Høgevold aka Huleboer aka karakteristisk sølvstrupe aka Setesdøling aka gæern på den gode måten type folkemusiker (de er gærne alle sammen) akabakaboom... et genuint, vakkert musikkhode med hjerte i begavelsen på rette plass, med utmerket kunnskap, smak og teft. I så mange musikalske reir og leire.

Sammen med sin musikalske duomakker Ole Øvstedal, både på scene og i studio, har hun jobbet med vidtspennende prosjekter. Fra blackmetal og Darkthrone (!) til popmusikk med the Switch og Emile the Duke, til hiphop og støysalver, det være seg som korarrangør, produsent, som fjern avsender til direkte en-til-en samarbeid.

Hun har vært åpen om sin legning som Mariah Carey-ekstremist, noe som vitner om en fryktløs og eventyrlysten musikkastronaut. Og nå, som hun etter alle disse år har fått ut sin debut-plate «Ariel» (til glimrende kritikker) synes vi det var på tide å tigge etter en aldri så liten pause fra mammatilværelsen og for en aldri så liten live debut (det er sjelden hun spiller!) på denne delen av Østlandet.

Vi har blitt lovet smaksprøver fra «Ariel», og Silje dynka i ambiance, drones og noise. Men kjenner jeg henne blir det garantert desto mer musikalsk skjønnhet!

Gleder oss veldig, Silje. Tusen takk at du stiller!

PS. Engelen «Ariel» er gitt ut på CD og kassett (sistnevnte format muligens utsolgt), men anbefaler sterkt å sjekke ut!!

LITTLE MISS LUCIFER Vi er glade for å presentere er Little Miss Lucifer på årets KLUBB! Mange husker henne bak disken på legendariske HS Records. Etter hvert er hun bedre kjent som en dj som virkelig røsker tak i deg, helst mot dansegulvet. Hun er et temmelig fast innslag på Kafe Hærverk, med sin besynderlige miks av tøffe uttrykk. Hun opererer med en bred palett, og kommer til Møllebyen med en kruttsterk blanding vi trolig ikke har vært ute for før! Velkommen til klubb og (Skam) Lyse Netter 2025 lør. 7.juni Little Miss Lucifer Radio Orakel: https://on.soundcloud.com/GnARiCGQdmAYa6BVA Se mindre

Forgotten Pharaohs (acoustic set) “From the beach fires of San Francisco, via the vistas of the Sierra Nevada to the Welsh mountain hideaways of ancient princes….. “ Christian Pattemore er vokalist og frontmann i det for oss relativt ferske bekjentskapet, britiske Forgotten Pharaohs - et 70-talls zeppelinistisk, Laurel Canyon-inspirert band. Deres debut “King of Mirrors”, produsert av legenden Youth og rost av pressen, blir ofte sammenlignet med Neil Young, et sted mellom grunge og classic rock (tenke seg til, på Lyse Netter!). Konserten på årets festival i Møllebyen, som nå helt på tampen annonseres, vil være Pattemores første (her altså som solo) i Norge. Denne nydelige type vil dessuten garantert være å støte på, da han i ledtog med McGee og Yelmani vil være del av den herlige zoologiske Lyse Netter-mosaikken under helgen i Møllebyen.

HELENE RICKHARD Helene Rickhard kommer tilbake til festivalen. Vi gleder oss til å høre all den fine, rare og flotte musikken hun har i veska si. Fra baleariske perler til småskitten disco, det er bare å glede seg ! Velkommen til klubb og (Skam) Lyse Netter 2025 lør 7.juni

Teitur Magnusson !!!Denne stilige, høyt rakrygga og langreiste islandsponnyen med medfødt vikinghjelm har meritter utover mange på Sagaøya. Og han var her faktisk da vi åpna studio i Henrich Gerners gate tilbake høsten ’22, da som bassist for Velvet Underground-hyllesten Flauel Neðanjarðar.

Teitur har en lengre solokarriere bak seg og er et velkjent navn på Island, og har nå etter sigende et rykende ferskt album på gang, denne gang med sin makker og gammel Lyse Netter-kjenning Hallberg Daði Hallbergsson, som produsent og altmuliginstrumentalist. Det gleder vi oss stort til å høre! I mellomtiden er det skikkelig stas at Teitur tar seg tid til å komme både som Dead Skeletons-bassist og for nesten samtidig å dra noen utvalgte svisker solo tidligere på kvelden, dette muligens til og med fra Mozzaninen lørdag!

Sakset av et flyveblad, sendt som røyksignal fra Katla: «Teitur Magnússon is no stranger to Icelandic music lovers. After a string of releases with pop reggae/dub outfit Ojba Rasta, Teitur stepped into the limelight in 2014 with his solo album 27. The album contained pop music tinged with shades of psychedelia and tropicália, and was followed up with 2018’s Orna. His third solo album, entitled 33, was released in 2021.

With a zen-like gaze, a long, red druidic beard, a flowing mane of blonde hair and an unusual sense of style, he carries with him an aura of deep calm and quizzical eccentricity.

Teitur has made a name for himself in Iceland for his lushly produced and pleasingly wonky guitar pop, which comes with plenty of rich and unexpected instrumentation, and interesting psychedelic edges. It’s full of earworm melodies that sound like they could have been beamed out of a peaceful, blissed out 1970s beach enclave, picking up all the latest advances in music production along the way.»

ØYVIND MORKEN !!! Det er med stor glede vi kan fortelle at Øyvind Morken gjør din debut på Lyse Netter. Mannen har bak seg en kort mannsalder på nevnte Jaeger, han har en mengde utgivelser på labels som Mysticism, Full Pupp, Olsen Records, Moonlighting og L.I.E.S. Øyvind har spilt på store scener rundt om i Europa, og er en rutinert og stødig dj. Forvent et troverdig og spennende uttrykk, regelen er ingen regler! Velkommen til klubb og (Skam) Lyse Netter 2025 lør 7.juni

Espen Friberg

Ja til E.F

Vår hellige designer.

Tegner, illustratør, kunstner – både visuelt og i musikken.

Vår gode og begavede venn.

Med bakgrunn i kollektivet Yokoland, tegneserien Nulteliv (No Comprendo Press),samt en haug norske og utenlandske medier og utgivere.

Tett samarbeidspartner også med vår andre kjære brother in crime, Bendik Kaltenborn, hvor de som duo bl.a har gjort visuelle sprell for artister som Todd Terje.

Uansett. Her snakker vi E.F som lydkunstner og musiker.En Serge-fantast på sin hals. Som i modulærsynthen. Kulten.

Forsåvidt også som i Gainsbourg.

Litt som vi allerede kjenner ham.“Naivt” og minimalt. Men ah så kult, klokt, sprelsk, understated.Abstrakt, men likevel så konkret.

Jordiske lyder, "klukk klukk” ehh Kuckuck, som den gode, gamle tyske label en gang kalte seg.

Full av varme og ømfintlighet.

JA til E.F

Definitivt. Ta det et steg opp.

Si ja til EU.

Espen Undisputed

Sjekk ut hans solo album debut «Sun Soon» (Hubro) og det nylig utgitte samarbeidet med Jenny Berger Myhre «Flutter Ridder» (Students of Decay)

Faksimile fra Vrengt:

This Daze De var blant de tøffeste gutta i byen da tre Vrengt-medlemmer flytta til Trondheim, og har både P3-skryt som Månedens Urørt og internasjonal skryt fra magasiner som The Fader, Clash Magazine og The Line of the Best i sekken; men først og fremst er This Daze en gjeng genuine rockere som er som skapt for Møllebyens slitte murbygg.

Her kan vi slenge ut referanser til The Strokes, Fontaines D.C eller til den såkalte sko-glaningens verden, men enda bedre er det å sjekke ut den ferske «Noise Of Spinning Grooves»-plata som This Daze ga ut i fjor for å komme forberedt.

Vi gleder oss iallfall til rufsete og fuzza poprock fra en av norges mest spennende indie-juveler i Møllebyen 6. juni!

SkamLyse Netter Fredag 6.Juni, tidspunkt TBA

FINN MULDER Hva var oddsene for at nabo Fishbains venn (tidligere fotballkjempe- og gigakjendis i sitt hjemland) har en glimrende låtskriver-begavelse av en sønn, oppvokst i vårt eget lille Moss Angeles??? En fyr som på toppen av dette er et glimrende menneske med teft for både musikkproduksjon og nerderier jeg ikke ante fantes i nye, lille østfoldshubbens next generation vicinity. Mulders musikk brakte tankene umiddelbart til en farger og inspirasjon fra klassiske larger-than-life karakterer som Jeff Buckley (evt via hans far Tim), Jeremy Enigk og Elliott Smith – med sofistikerte låter, korder og gjennomkokte arrangement. Vi inviterte ham likesågodt sporenstreks med på buffeten, denne SkamLyse aften i Møllebyens Moss på forsommer’n. Velkommen, herr Mulder - denne gangen med band - til Lyse Netter debut i juni! Dette blir kult og vi håper flere får øynene opp for disse låter.. Musikk kommer visst snart ifølge rykter fra vest. Her, røyksignal fra hans egen presseagent: «Finn Mulder inntar scenen på Lyse Netter-festivalen denne sommeren! Etter å ha vært en trofast tilskuer på festivalen i flere år, er tiden endelig inne for å stå på scenen selv. Med en blanding av indie, singer/songwriter og rock 'n' roll leverer Finn, sammen med sitt band, et lydbilde som spenner fra det drømmende til det energiske. Finn har bakgrunn som låtskriver, komponist, produsent og musiker, og henter inspirasjon fra det absurde, det nære og det mytiske i sine låter. «Lokal kæll og nokså trivelig kar skal spille på Lyse Netter denne sommeren. Har bodd i rommet ved siden av Finn nærmere et år nå og er enda ikke lei.» – Jonas Fløtra, mossing og kollektivkamerat.»

Faksimile fra Vrengt:

Svebbe (dj sett) DJ, radioprater, booker og musikk-conoisseur Viljar Sæbbe, aka Svebbe, har blitt et navn man ikke kommer utenom om man snakker om Norges klubbscene. Som DJ har han erfaring fra buler i både Glasgow, London og Trondheim by; og gjestemiksen hans på den London-baserte radiostasjonen Rinse ble i juli løfta fram av Resident Advisor, verdens største plattform for klubbmusikk. Som en av de mest fulgte klubbmusikk-profilene på Bandcamp er Svebbe inspirator for DJer over hele verden, noen av dem blant scenens aller mest spennende navn. Et slags smakspoliti for kjennerne, om du vil.

I booker-rollen har han det siste året bragt med seg en verden av galskap og grooves til Trondheims utesteder, til Vrengts Trondheimsdelegasjons store glede. Derfor er det med glede vi henter Svebbe ned fra Nidaros for å gjøre sin Møllebyen-debut som platespinner 6. juni.

SkamLyse Netter Fredag 6.Juni, tidspunkt TBA

DJ L.I.T.S.W.D.

Denne høytflyvende legende, smakfullt psychedelic spøkelseskladd og Kafé Hærverk resident, med et uendelig arkiv oppi hodet har alltid vært selvskreven for vår festival. Endelig, i år er tiden inne! DJ Lucy in the Sky with D…

DJ Psychotic Simon Islands kanskje kuleste dj er tilbake! Vi sakser liksågodt fjoråets beskrivelse, og ønsker hans retur til Møllebyen varmt velkommen.

God’s own dark little angel. Psychotic AKA Simon Runarsson. Kom og strødde englestøv over oss både på åpninga av studio og under fjorårets festival. Spilte rektangulær-rytmiske trommer med Flauel Neðanjarðar (After Hours på hott islandsk). Sparka skikkelig flott rumpf forrige gang han djet sine eksklusive og hardt oppsøkte 7" single-juveler av ekte plastikk. No discogs-slappe USB sticks og gjerrig dj-profesjonalitet her i gården, please! «People are Shit» som herr Runarsson så optimistisk erklærer i sin merch-kolleksjon (også tilgjengelig på festivalen!) - med et lite smil og hint om lysere og mindre misantropiske tider..

Haldenrockers, våre gode venner og fjorårets store hit under festivalens Ålen-program er tilbake, nå som scenecrew, og hvem vet, kanskje mer...

Vrengt hilser:

P00nylars (dj sett)

«Jente (97), fra Moss, house.»

Enda en “hjemkomst” der altså. Andrea Julianne Fanny Kirsebom er nok en bortflytta mossing som er i ferd med å skape seg et navn i Norges musikkundergrunn, først i Trondheims klubbmiljø, der hun har DJ-sett på både Feminalen og på Trondheim Calling å vise til.

Derfor er det en ekstra stor glede å invitere P00nylars og house-musikken hennes opp til Emils Møllebyen-messanin!

SkamLyse Netter Fredag 6.Juni, tidspunkt TBA

Espen Thoresen Vår kjære medisinmann.

Gudene vet hva han skal finne på.

Konferansier: Arvid Skancke-Knutsen Lyse Netters beskyttende løvemanke aka den eminente herr White Lord Jeezuvius.

Martin Bisi i samtale med glimrende Viviana Vega (kanarisk-norsk musiker bl.a i WhaleSharkAttacks og Masselys) og frisk journalist for Morgenbladet, blant andre.

skamLyse Netter lørdag kl.15:00 i studio.

SEAS 75ÅR

Unik invitasjon og mulighet for alle lydnerder!

Visste du at noe av det feteste og mest anerkjente av høyttalere i verden - det være seg studiomonitorer, die hard klubbanlegg, stuehøyttalere, high end HiFi - lages i Moss!? SEAS er et ikon i norsk lydteknikk, og de leveres komponenter til kjente merker over hele kloden.

Vi ønsker å feire vår gode nabo med utflukt og “slumberparty” søndag etter festivalhelg med ekskursjon til fabrikken, hvor du kan oppleve alt på nært hold. Kanskje du har lyst å ha med en egen låt, noe du kjenner godt - en miks eller mastring som du kan teste på unike høyttalersett? Her vil du få ta en titt bak teppet, om hvor og hvordan høyttalerne lages, og hvordan noen av disse låter. SEAS’ sagnomsuste ekkofrie kammer, på engelsk “anecoic chamber”, som det etter sigende bare finne TO av i Norge er ikke bare en designerperle, det er bare en helt RÅ opplevelse, lydmessig fysisk og psykisk. Dette MÅ du bare høre og se.

Lenge leve SEAS!

SEAS særs dyktige og hyggelige lederteam byr på vafler, kaffe og "statshemmeligheter". Gratis!

Felles avreise fra HoF søndag kl. 13:45. Påmeldingslink under.

Seas Fabrikker, Ryggeveien 96. Kl.14:00. Alle velkomne!

Enda litt mer specs, for interesserte:

SEAS er Norges ledende produsent og innovatør innen HiFi-høyttalerelementer. I 2025 feirer de 75 år som en bauta innen akustisk presisjon, med base i hjertet av Moss/Rygge. Vi inviterer deg til et eksklusivt besøk bak kulissene – opplev fabrikken, det avanserte lydlaboratoriumet og lytterommet, hvor du kan fordype deg i den enestående lydkvaliteten til den nye TPCD-teknologien og Linkwitz LX521-høyttalerne.

Kalifornien Bar Kafé

Våre kjære naboer, venner og eminente barsnekkere Nils 'Bauter' Håmo og Erik Bruun har vakkert nytt Laurel Canyon-style vannhull på gang i Tigerstaden og feirer en liten, halvhemmelig snikåpning under årets SkamLyse med en pop up out to lunch bar. På bergensk, med 50s optimisme sleek hårføning tar de med seg en liten bit av sin egen klagemur, dvs kommende bar på hjul, så får vi se hvor de setter den og serverer fra. Følg med!

Dassen Vinylfreseri Vår kjære nabo, den eminente & gale herr Lunøe-Haugland freser vinyl real time! Som en av meget få her i landet tilbyr han kutting av lp-plater i små opplag. Her har du altså en unik sjanse til å gi ut strengt limiterte håndkutta skiver! 7", 10" og 12" - picture disc og masse merkelige idéer - Håvard setter neppe bremsen på, og vinyl in the sky with diamonds har has no limit.

Sjekk ham ut. Holder til i en ombygd utedo i Moss. Og påstår ydmykt at han sannsyligvis kutter skivene dine bedre enn deg.